Hvilke risikoer er forbundet med plastikkirurgi?

Kort forklart: Generelle risikoer ved plastikkirurgi inkluderer blødning, infeksjon, uønsket arrdanning, reaksjon på bedøvelse og ujevnheter i vevet. Alvorlige komplikasjoner er svært sjeldne når operasjonen utføres av en godkjent spesialist på en godkjent klinikk.

Vanlige bivirkninger vs. reelle komplikasjoner

Kort forklart: Det er viktig å skille mellom forventede ettervirkninger (hevelse, blåmerker og milde smerter) og faktiske medisinske komplikasjoner (infeksjon, hematom eller væskeansamling).

Forventede reaksjoner som ikke regnes som komplikasjoner:

• Hevelse og blåmerker: kroppens naturlige reaksjon på kirurgi, som avtar gradvis i løpet av de første ukene.
• Midlertidig følelsesendring: nummenhet eller stramhet i huden er vanlig og bedres etter hvert som nervene gror.
• Milde smerter: håndteres effektivt med smertelindrende medisiner forskrevet av kirurgen.

Sjeldnere medisinske komplikasjoner:

• Blødning/hematom: blodansamling under huden som i enkelte tilfeller må tømmes.
• Infeksjon: forebygges med strenge sterile rutiner, men kan i sjeldne tilfeller kreve antibiotika.
• Uønsket arrdanning: arrenes modning varierer fra person til person.

Før operasjonen – riktig pasient til riktig inngrep

Kort forklart: En av de viktigste faktorene for et trygt kirurgisk forløp er å velge riktig behandling til riktig pasient, basert på et grundig egenopplysningsskjema om helse, medisiner og livsstil.

Før operasjonen fyller pasienten ut et detaljert egenopplysningsskjema. Her spør vi blant annet om tidligere og nåværende sykdommer, tidligere operasjoner og narkoser, allergier, medisiner, røyking og nikotinbruk, og andre forhold som kan ha betydning for operasjonen.

Det er viktig at opplysningene er så fullstendige som mulig. Selv forhold som pasienten selv ikke oppfatter som relevante, kan ha betydning for valg av operasjon, narkose eller medisiner.

Dersom det fremkommer opplysninger vi ønsker å undersøke nærmere, ber vi om ytterligere informasjon. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å innhente epikriser, prøvesvar eller vurderinger fra fastlege eller sykehus før vi kan ta endelig stilling til om operasjonen kan gjennomføres. Pasienten kan også bli bedt om å finne relevante helseopplysninger, for eksempel via Helsenorge, og formidle disse til klinikken.

ASA-klassifikasjon – en vurdering av pasientens helsetilstand

Kort forklart: Før kirurgi vurderes pasientens generelle helsetilstand etter ASA-klassifikasjonen, en internasjonalt etablert metode. Ved Nordstrandklinikken opererer vi hovedsakelig pasienter i ASA-klasse 1 og 2.

• ASA 1: en frisk pasient uten kjent systemisk sykdom.
• ASA 2: en pasient med mild og godt kontrollert sykdom eller enkelte risikofaktorer, men uten betydelig funksjonsbegrensning.
• ASA 3: en pasient med mer betydelig systemisk sykdom.
• ASA 4: en pasient med alvorlig sykdom som innebærer en kontinuerlig helserisiko.

ASA 3 krever en mer omfattende individuell vurdering og eventuelt vurdering av anestesilege. Ved kosmetisk kirurgi vil vi som hovedregel være tilbakeholdne dersom pasientens underliggende sykdom gjør at risikoen ikke står i rimelig forhold til gevinsten ved inngrepet. Pasienter med alvorlig sykdom og høy anestesi- eller operasjonsrisiko er normalt ikke aktuelle for elektiv kosmetisk kirurgi ved klinikken.

Det er viktig å understreke at ingen operasjon er helt uten risiko – heller ikke hos en helt frisk ASA 1-pasient. Målet er å identifisere risikofaktorer og redusere dem så langt det er mulig.

Vi går gjennom medisinene dine

Kort forklart: Medisinlisten er en viktig del av vurderingen før kirurgi, fordi enkelte medisiner kan påvirke blødning, blodtrykk, blodsukker, narkose eller tilheling.

Blodfortynnende medisiner er et typisk eksempel. Noen av disse kan øke risikoen for blødning og må i enkelte tilfeller pauses eller justeres før kirurgi. Dette skal alltid vurderes individuelt, fordi det også kan være farlig å slutte med en nødvendig blodfortynnende behandling på egen hånd.

Et annet aktuelt eksempel er GLP-1-legemidler som Wegovy og Ozempic. Disse kan forsinke tømmingen av magesekken, noe som kan ha betydning ved narkose fordi mageinnhold som kommer opp i svelget i verste fall kan komme ned i lungene. Hvordan slike legemidler skal håndteres før operasjonen vurderes ut fra preparat, dose, symptomer, hvor lenge behandlingen har pågått og hvilken type anestesi som skal benyttes. Du skal derfor ikke endre eller avslutte faste medisiner på egen hånd, men følge instruksjonene du får fra klinikken.

BMI, røyking og andre risikofaktorer

Kort forklart: Vi vurderer også BMI, røyking og nikotinbruk, siden disse kan påvirke operasjonen og sårtilhelingen betydelig.

Høy BMI kan ved enkelte inngrep være forbundet med økt risiko for blant annet sårproblemer, infeksjon, blodpropp og anestesirelaterte komplikasjoner. Derfor inngår BMI i den samlede risikovurderingen – men vurderingen gjøres alltid individuelt.

Nikotin er særlig viktig fordi det trekker sammen blodårene og kan redusere blodtilførselen til vevet. Dette er spesielt relevant ved operasjoner hvor hud og vev flyttes, eksempelvis brystløft, brystreduksjon, bukplastikk og ansiktsløft.

Konsultasjonen handler også om sikkerhet

Kort forklart: Konsultasjonen er ikke bare en diskusjon om ønsket resultat – den er også en viktig medisinsk vurdering av anatomi, hudkvalitet og hvilken metode som gir lavest mulig risiko.

Vi undersøker anatomi, hudkvalitet, vevsmengde, asymmetrier og andre individuelle forhold. Deretter vurderer vi hvilken operasjonsmetode som kan gi et godt resultat med lavest mulig risiko. Ved brystkirurgi kan dette blant annet handle om implantattype, størrelse, profil, plassering og om det er behov for brystløft. Ved bukplastikk og kroppskirurgi vurderer vi blant annet hvor mye hudoverskudd som finnes, om det foreligger delte magemuskler, hvilke områder som eventuelt bør fettsuges, og om hudoppstrammende teknologi kan være nyttig.

Målet er ikke nødvendigvis å gjøre mest mulig i én operasjon. Noen ganger er den tryggeste og beste løsningen å gjøre mindre – eller å dele behandlingen opp i flere seanser. Les mer om hva som skjer på en konsultasjon hos plastikkirurg.

Sikkerhet under selve operasjonen

Kort forklart: Under operasjonen overvåkes pasienten kontinuerlig, med individuelt tilpasset anestesi, temperaturkontroll og forebyggende tiltak mot smerte, infeksjon og blodpropp.

Vi arbeider blant annet aktivt for å unngå at pasienten blir nedkjølt. Under operasjonen benyttes varmeteppe, og væsker kan varmes når det er hensiktsmessig. God temperaturkontroll er en del av et trygt kirurgisk forløp.

Lokalbedøvelse og andre smertestillende medisiner brukes på en planlagt måte for å redusere smerter både under og etter inngrepet. Når det er indisert, gis også forebyggende antibiotika i forbindelse med operasjonen, og ved operasjoner hvor risikoen for blodpropp vurderes som forhøyet, gjøres det egne forebyggende tiltak basert på pasientens individuelle risikoprofil.

Oppfølgingen etter operasjonen er minst like viktig

Kort forklart: Etter inngrepet observeres pasienten på postoperativ avdeling til det vurderes trygt å reise hjem, og du får detaljerte instrukser om aktivitet, sårstell og kompresjon.

Vi følger blant annet med på smerter, kvalme, blødning og allmenntilstand. Ved operasjoner hvor kompresjon er viktig, sørger vi for at kompresjonstøyet er riktig tilpasset – for stramt eller for løst kompresjonstøy kan være uheldig.

Vi tar kontakt etter operasjonen

Kort forklart: Vi ønsker at terskelen for å kontakte oss skal være lav, og tar normalt kontakt samme kveld og igjen dagen etter for å høre hvordan det går.

Etter noen dager kommer pasienten til kontroll, hvor vi blant annet undersøker operasjonsområdet og skifter eller kontrollerer bandasjer. Videre kontroller tilpasses operasjonen og forløpet. Denne oppfølgingen gjør at vi kan oppdage små problemer tidlig og behandle dem før de eventuelt utvikler seg.

Hva hvis det likevel oppstår en komplikasjon?

Kort forklart: De aller fleste postoperative problemene er mindre og kan behandles ved klinikken uten varige konsekvenser. Mer alvorlige komplikasjoner er langt sjeldnere.

Det kan eksempelvis dreie seg om et lite område med forsinket sårtilheling, en sutur som kommer ut gjennom huden, eller et arr som senere kan ha behov for korreksjon. Mer alvorlige komplikasjoner som større blødning, blodpropp eller behov for sykehusinnleggelse er langt sjeldnere, men det er nettopp fordi slike hendelser kan forekomme at systematisk risikovurdering og god oppfølging er så viktig. Dersom det oppstår en komplikasjon, følger vi pasienten tett og sørger for nødvendig behandling eller videre henvisning dersom det skulle være nødvendig.

Sikkerhet handler om mange små beslutninger

Det finnes ikke ett enkelt tiltak som gjør en operasjon trygg. God pasientsikkerhet består i stedet av en lang rekke vurderinger og tiltak: riktig pasientseleksjon, gode helseopplysninger, vurdering av medisiner og risikofaktorer, riktig valg av operasjonsmetode, trygg anestesi, temperaturkontroll, forebygging av smerter, infeksjon og blodpropp – og tett oppfølging etterpå.

Like viktig er kommunikasjonen mellom pasient og klinikk. Jo mer vi vet om helsen din, desto bedre kan vi planlegge behandlingen. På konsultasjonen går vi gjennom både ønsker, muligheter og individuelle risikofaktorer. Målet er ikke bare et best mulig estetisk resultat, men at behandlingen skal gjennomføres på en så trygg og forutsigbar måte som mulig.

‍